I prosessen med å finne informasjon om konsekvensar av elektromagnetisk stråling har vi komt over ein del forskning og rapportar på dette, mellom anna frå England, og Statane. Det som viser seg om desse tala stemmer, er at langt fleire enn tilsynelatende, vil verte råka av farleg stråling, i Eikefjord. Om denne linja kjem, og vert nytta med den kapasiteten den faktisk er dimensjonert for, ser det ut til at den vil føre til farleg stråling i langt fleire hus enn det som kjem fram i konsekvensutgreiingane til Statnett ! Vi har lagt ved rapportar for dei som vil sjekke ut kva påstandane seier. Sikker avstand til bebyggelse bør være ca 400 meter ihht. ”føre var ” – prinsippet . Når det no vil gå fleire paralelle linjer ( 66kV, 132kV og 420kV) vil strålingen øke dramatisk .
Se også :
http://www.emwatch.com/PowerLines.htm
For å gjere folk merksame på dette har vi lagt ved eit kart over linja, og bebyggelsen i området. Slik kan kvar og ein sjekke ut kva avstand ein har til linja. Vi tenker og på Eikefjord skule som ein stad der heile framida til bygda og ein masse flinke lærere oppheld seg heile dagen, innafor det som muligens kan være skadeleg avstand til linja. Vi håpar de vil sjekke ut om dette har konsekvensar for dåkke, og ta kontakt med oss. Dei som ønsker å skrive under på eit opprop kan gjere det på In-spire i Eikefjord .
Vi har også sett litt på denne web.siden angående stråling fra høyspentlinjer :
Se http://www.emfs.info/ hvor det ved ca 4700 A last er oppgitt svært høye verdier i mikroTesla i relativt stor avstand til ”linjen ” .
Anbefalte verdier for bebygd område fra myndighetene er ca 0,4 mikroTesla .
Vi ønsker også å informere om tidligere avisklipp i Firda fra mai 2009 :
Elektromagnetisk stråling og helse
Bioingeniør Sverre Nordgård, Naustdal
Debatten som har pågått de siste årene om for eller imot høyspentlinjer viser at natur, estetikk og økonomi veier tyngst på vektstkålen. Helsesituasjonen til folk som er, eller blir, nære naboer til høyspentlinjer har fått liten fokus. Det virker som om dette håndteres av personer som har økonomisk eller politisk interesse i høyspentlinjene. Vi indoktrineres med at det er ufarlig å ha disse linjene som nære naboer. Men større utenlandske studier forteller noe annet.
Vekselstrøm er en elektromagnetisk bølge som består av en elektrisk og en magnetisk komponent omgitt av et:
elektrisk felt, for høyspent målt i kV/m (kilovolt pr meter). Det elektriske feltet er tilnærmet proporsjonalt med spenningen over kabelen.
magnetisk felt, for høyspent målt i μT (mikro Tesla). Dette feltet varierer med belastningen, dvs strømmen som går gjennom kabelen. Denne komponenten har størst interesse når det dreier seg om mulige helseskader ved opphold i elektromagnetiske felt.
I Storbritannia har en gruppe som består av Helsedepartementet, Elektrisitetsindustrien for høyspentnett og Foreningen for Barn med Leukemi gått sammen om anbefalinger til en nasjonal policy for elektromagnetisk stråling og helse. Gruppen heter ”Stakeholder Advisory Group on ELF EMFs (SAGE)” og ga 27. april 2007 ut dokumentet ”Precautionary approaches to ELF EMFs” samt ”Supporting Papers”, der tema er høyspentlinjer og eiendom, kabling i boliger og elektrisk utstyr i boliger. Disse dokumentene er tilgjengelige på Internett.
Basert på forskningsresultater, se nedenfor, anbefaler gruppen at ingen bebyggelse skal ligge innenfor 60 m av senterlinjen for 275 og 400 kV høyspentlinjer (de to typene med høyest spenning benyttet i Storbritannia). Dette er en middelavstand fra kraftlinjer der de har målt det gjennomsnittlige magnetfeltet til 0,4 μT. Dette er også er det høyeste anbefalte magnetfeltet innenfor anbefalt bebyggelse. Målinger de har foretatt har også vist at de i enkelte tilfeller måtte opp i en avstand på 150 – 200 m for å komme ned på anbefalt gjennomsnittlig magnetfelt på 0,4 μT.
Det er viktig å merke seg at Foreningen for Barn med Leukemi insisterte på en grense på 200 meter, men nådde ikke frem med det.
Av forskning på dette feltet ønsker jeg å vise til følgende publikasjoner, der den britiske gruppen også henviser til de to siste:
I 1979 ble det stadfestet at magnetfelt fra høyspent har en mulig kreftfremkallende effekt (Am J Epidemiol, 1979)
I 2000 ble en studie offentliggjort der en fant at barn i boliger med høy magnetisk feltstyrke (over 0,4 μT) har dobbelt så stor risiko for å få leukemi som barn i boliger under denne grensen (Br J Cancer, 2000).
I 2005 ble en omfattende studie publisert, der de har samlet informasjon om barn født fra og med 1962 til 1995 i England og Wales (British Medical Journal, 2005).
I den tredje studien har de samholdt avstanden mellom barnas bolig og 275 og 400 kV høyspentlinjer. Deretter har de bereknet den økte risikoen denne gruppen hadde for å få leukemi (en type blodkreft). Referansegruppen var barn som bor lengre bort enn 600 m fra høyspentlinjer. Resultatene var som følger:
Mindre enn 200 m fra høyspentlinjer: 70 % økt risiko
Mellom 200 og 600 m fra høyspentlinjer: 20 % økt risiko
En merkelig effekt ved 3. studie var at risikoen ikke avtok når avstanden økte fra 200 til 600 m, men hadde en liten stigning, noe forskerne heller ikke kunne forklare.
Litteraturen beskriver også andre typer sykdommer der en har oppdaget høyere risiko ved eksponering av elektromagnetisk stråling. Dette gjelder bl a: andre kreftformer hos barn, leukemi og hjernetumor hos voksen, brystkreft, spontanabort, ulike hjertelidelser, Alzheimers sykdom, ALS(nervesykdom som ender med muskellammelser og død), depresjoner og selvmord. Ved spontanabort mener en at også kortvarig høy stråling kan være en utløsende faktor.
Dette er et vanskelig område å studere siden det ikke er lett å finne stort nok forskningsmateriale. Dette fører til sprikende resultater og konklusjoner. Likeså finner en motstridene konklusjoner mellom de som har økonomisk fokus og de som har helserelatert fokus.
Et faktum er at antallet av enkelte omtalte sykdommer ligger på et lavt nivå generelt sett i befolkningen, og at risikoen for å bli påført sykdom pga elektromagnetisk stråling er liten. Men en 420 kV høyspentlinje blir stående i flere generasjoner og vil derfor være en risikofaktor i lang tid. Ett menneskeliv tapt grunnet påført stråling fra høyspentlinje, er likevel en for dyr pris å betale. I fremtiden er det sannsynlig at en har mer kunnskap om helserisikoen ved elektromagnetisk stråling.
Inne i boliger er vi også utsatt for elektromagnetisk stråling fra elektrisk installasjon og apparatur. I Storbritannia er den bereknet til ca en tidel av anbefalt maksimalverdi på 0,4 μT. Med installasjon av større elektrisk apparatur vil denne verdien stige, og de mener at den i enkelte boliger befinner seg opp mot grenseverdien, alt etter hvor man befinner seg i huset. Da er det viktig å notere seg at stråling tilført fra høyspentlinjer kommer i tillegg til denne.
Der en 420 kV linje legges parallelt med en eksisterende mindre kraftig linje kan det også påvirke størrelsen av magnetfeltet.
En sekundær helseeffekt som kan gi seg utslag i både lettere og alvorlig helseskade er angsten og uroen som følger av å leve med en høyspentlinje som nabo. En annen mulig årsak til helseproblemer er også fortvilelsen over at eiendommen en har bygd opp, det være seg gardsbruk, småindustri eller bolig, mister sin verdi slik at enkeltmennesker blir påført økonomiske tap de aldri vil få kompensert.
Erfaring viser at myndighetene neglisjerer fokus på liv, helse og sikkerhet når det må konkurrere med kroner og øre. Jfr nordsjødykkerne og Kvikk-saken.
Jeg erfarer at Statnett opererer med om lag tilsvarende grenseverdier som britene på det de kaller ”utredningssone” (70 m avstand) uten at jeg vet hvordan en er kommet frem til denne avstanden.
Det er lett å se at utbygger her benytter en ”utredningssone” som har minimal økonomisk konsekvens i kompromiss med fare for liv og helse.
Vi ser også at den delen av den britiske arbeidsgruppen som har helse og myke verdier som fokus ikke når frem med sine synspunkter om en 200 m grense selv om både hele gruppen og forskningen antyder at helsefare ikke kan utelukkes innenfor dette området. Det virker som om de britiske myndighetene har valgets kval når de skal etablere sikkerhetssoner for liv og helse der økonomi også spiller inn. Gruppens arbeide omfatter også å berekne kostnader på flytting av eksisterende boliger innenfor angitt sone.
Ellers i samfunnet er det vanlig med sikkerhetsmargin ved grensesetting. Det er ikke tilfelle her. Som eksempel kan nevnes avstanden til en brekant du skal passere enten til fots eller med båt. Da berekner du hva som er sikker avstand og dobler denne. Eller et annet eksempel: det er stor forskjell på en lastestropp eller trosse sin godkjente belastning og bruddstyrke.
Så lenge en mangler utdypende kunnskap om helserisiko ved elektromagnetisk stråling, men innehar informasjon om at det er skjellig grunn til mistanke om at det kan medføre økt helserisiko, er det viktig nå å være forutseende og operere med romslige sikkerhetsmarginer nå mens vi har muligheter til det. Det er lettere å gå tilbake på det i etterkant når kunnskapen er blitt større, enn å måtte justere den andre veien. Her kan det virke som om myndighetene har et vegringspotensial.
Konklusjon: For å ivareta helse, liv og sikkerhet på en forsvarlig måte bør en med de erfaringer en til nå har fra forskning på området operere med risikogrense på minst 200 m pluss en like stor sikkerhetsmargin slik at en kan ivareta både primær og sekundær helserisiko på en tilfredsstillende måte.
Dette vil i sin tur medføre at en ”korridor” på nærmere 1 km båndlegges for flere generasjoner fremover der en 420 kV høyspentlinje bygges. Derfor vil det være uansvarlig å planlegge slike linjer innenfor en halv kilometers avstand fra bebygd eller bebyggbart område. Det siste for at et lokalsamfunn i fremtiden skal kunne ekspandere uten å bli påført urimelige kostnader.
Sverre N. fredag 15. mai 2009
Med vennlig hilsen
Tor Helge Storevik
Bjarte Liseth
Respons kan sendes til : tor.storevik@enivest.net
Eikefjord, den 13.01.2012